Bærekraft og digitalisering
Bærekraft = "Noe du kan fortsette å gjøre uten at det har negative bivirkninger. F.eks. - utøve kommersiell aktivitet i overskuelig fremtid, uten negative konsekvenser for miljø, kultur eller menneskerettigheter."
Slik er i allefall min egen enkle definisjon av bærekraft.
Digitalisering er bærekraft
FN velger denne definisjonen: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov»
FNs 17 bærekraftsmål utdyper dette på en god måte. Men de nevner ikke digitaliseirng spesielt. Og hvordan påvirker teknologi den grønne omstillingen?
Det handler mye om effektivisering. For eksempel kan digital teknologi – fra enkle sensorer til avanserte maskinlæringalgoritmer – hjelpe oss med å oppnå bedre utnyttelse av råvarer og ressurser. Dette vil få ned både kostnader og miljøavtrykk.
Digitaliseringen åpner dessuten for helt nye forretningsmodeller. Begreper som sirkulærøkonomi, tjenestegjøring og grønn vekst er sentrale. Skal vi lykkes med disse tingene – ja, da trenger vi nettopp å forbedre, å fornye og å skape nytt. F.eks gjennom digitalisering.
Store og små virksomheter er allerede i full gang med å sette nye løsninger ut i livet som tar i bruk digitale teknologier på måter som gagner både bedriftene, kundene deres, og verden og samfunnet for øvrig.
Sirkulær økonomi og digitalisering
Bærekraft og digitalisering er ikke to separate omstillinger. Det vi står oppe i er en grønn digital transformasjon – der det finnes et stort behov for effektivisering og nyskaping, og der digital teknologi er en viktig del av løsningen.
Digitaliseringen åpner for helt nye, grønne forretningsmodeller, der noen stikkord er effektivisering, automatisering, sirkulærøkonomi, tjenestegjøring og grønn vekst.
Teknologien gir oss for eksempel muligheter til å effektivisere, spore verdikjeder, samkjøre tiltak og organisere deling og gjenbruk.
Digitalisering er ikke bare viktig, men nødvendig for at vi skal nå bærekraftsmålene.
Skytjenester og bærekraft
Skytjenester erstatter produkter – nemlig servere, nettverk, lagring og programvare som bedriftene slipper å kjøpe, drifte, sikre, oppdatere og vedlikeholde selv. I stedet kobler en seg opp til maskinvare som finnes et annet sted, og driftes av profesjonelle organisasjoner.
Å bruke skytjenester kan gjøre mye for virksomhetens effektivitet og datasikkerhet. Men det har også en bærekraftgevinst, Det er fordi serverne utnyttes bedre når det er flere som deler på dem.
Lokal lagring står for mye mer utslipp enn lagring hos skytjenester. Hvis du har et eget, mindre datasenter, og du er den eneste som bruker det, er utnyttelsesgraden typisk nede i 15-25 prosent. Det er fordi en må kunne skalere opp ved behov. For eksempel til Black Friday, om du har en nettbutikk.
I skyen trenger du ikke betale for mer enn det du bruker. Der kan en ha en utnyttelsesgrad på minimum 50 prosent.
Skytjenester gir en bærekraftsgevinst om man bruker de riktig, og tar hensyn til følgende:
-Høy grad av grønn strøm hos leverandøren og krav om lav PUE.
-Effektiv bruk av skyressurser gjennom en operativ governance-struktur.
-Lav grad av replikering av data.
-Riktig skalering.
-Sletting av ubrukte ressurser.
Digitale dingser
Digital teknologi er altså en del av løsningen. Men samtidig må vi se på helheten. Lagring av data kan for eksempel i seg selv være bærekraft-trussel. Det samme gjelder produksjonen av elektronikk.
Opptil 95 prosent av klimaavtrykket til de digitale enhetene våre kommer fra produksjonen. Mange av komponentene er dessuten laget med kostbare, ikke-fornybare mineraler som må hentes ut av gruver – ofte i utviklingsland, med kummerlige arbeidsforhold.
For at digitaliseringen skal bli mer bærekraftig, må vi derfor bli langt bedre enn vi er i dag på resirkulering og gjenbruk.
En PC kan ha en levetid på rundt ni år, men brukes sjeldent så lenge. Mye blir liggende i skuffer og skap når det byttes ut. Bare 30 prosent resirkuleres. Dette må endre seg, og vi er nødt til å bli sirkulære når det kommer til elektroniske produkter.
En del av løsningen kan være å tilby PC-er og annet utstyr «som en tjeneste», samt bygge opp nye, sirkulære verdikjeder der verdifulle materialer blir gjenbrukt på nytt og på nytt i stedet for å havne på dynga eller samle støv på et loft
Datalagring - igjen
Etter hvert som vi digitaliserer mer, bruker vi også stadig mer data. Programmene vi bruker, arbeidet vårt, bildene og filene våre – stadig mer av det finnes i «skyen». Men hva betyr det egentlig? Jo, det ligger på fysiske servere rundt i verden. Servere som står på og kjører 24/7 – og trekker enormt med strøm.
Både privatpersoner og virksomheter bør bli mer bevisst hva de lagrer, og hvordan.
Du kan begynne med å rydde opp i innboksen, og ta det derfra. Avtrykket til en liten e-post er kanskje trivielt i det store bildet … men å slette noen hundre mail kan være et fint første skritt, som kanskje øker bevisstheten og kan lede til større og mer effektiv endring?
Når ryddet du i bildene dine på mobilen din sist?
Les også:
Er skytjenestene grønne?
